B?rshandlede fond (ETF)

Hvorfor oss?

L?r hva en b?rsnotert fond (ETF) er og hvordan den brukes i ulike investeringsstrategier. Oppdag forskjellene mellom ETF, fond og aksjer samt fordelene og ulempene ved ? investere i disse popul?re finansielle instrumentene.

Hva er et b?rshandlet fond (ETF)?

Definisjonen av et b?rshandlet fond (ETF) er en type fond som investerer i en portef?lje av aktiva, for eksempel en b?rsindeks, en sektor eller en r?vare. Aksjer som representerer eierskap i portef?ljen, omsettes p? b?rser slik at investorer kan kj?pe og selge dem p? samme m?te som enkeltaksjer.

Dette skiller seg fra verdipapirfond – som prises og omsettes p? slutten av dagen – og gj?r det mulig for tradere og investorer ? f? tilgang til markedene gjennom hele handelsdagen for ? g? inn og ut av posisjoner.

B?rshandlede fond (ETF-er) er en popul?r m?te for individuelle tradere og investorer ? eksponere seg mot aksjemarkedene p?. Disse finansielle instrumentene er en praktisk m?te ? investere i en diversifisert portef?lje av aktiva p?, og tilbyr fordeler som god likviditet, portef?ljediversifisering og kostnadseffektivitet.

Techopedia forklarer betydningen av b?rshandlede fond

B?rshandlede fond forklart

B?rshandlede fond samler investorenes penger for ? kj?pe en diversifisert portef?lje av underliggende aktiva. Disse eiendelene oppbevares i en trust, og ETF-andelene representerer eierskap i denne trusten.

Kjernen i hvordan ETF-er fungerer, er opprettelses- og innl?sningsprosessen, som s?rger for at markedsprisen p? en ETF er i tr?d med fondets netto aktivaverdi (NAV).

De fleste ETF-er er utformet for ? f?lge utviklingen til en underliggende indeks eller referanseindeks, for eksempel S&P 500 eller en obligasjonsindeks.

Forvaltningsselskapet setter sammen en portef?lje av aktiva (aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer) som gjenspeiler sammensetningen av den valgte indeksen, og rebalanserer portef?ljen med jevne mellomrom for ? gjenspeile endringer i indeksen, for eksempel ved ? legge til eller fjerne verdipapirer.

I hvilken grad en ETFs avkastning avviker fra avkastningen til den underliggende indeksen, kalles tracking error. Dette p?virkes av faktorer som utgifter, handelskostnader og portef?ljeforvaltningsbeslutninger.

ETF-er som genererer utbytte og andre inntekter fra de underliggende verdipapirene, videreformidler avkastningen til aksjon?rene i form av kontantutdelinger eller reinvestering i fondet.

ETF-enes historie

ETF-er dukket opp p? begynnelsen av 1990-tallet da SPDR S&P 500 ETF Trust (SPY) ble introdusert. SPY ETF, som ble lansert av State Street Global Advisors i januar 1993, regnes ofte som pioneren i bransjen.

Den f?lger utviklingen til den amerikanske b?rsindeksen S&P 500, en av de mest fulgte referanseindeksene for aksjer i verden, og er fortsatt en av de mest omsatte ETF-ene.

Siden den gang har ETF-bransjen ekspandert og tilbyr n? et bredt spekter av investeringsalternativer.

I de f?rste ?rene fikk ETF-er langsomt fotfeste etter hvert som investorer og finansinstitusjoner brukte tid p? ? forst? hvordan de skulle bruke denne nye formen for investeringsinstrument. En av de viktigste fordelene var muligheten til ? tilby investorer eksponering mot et bredt marked eller spesifikke sektorer med lave kostnader sammenlignet med tradisjonelle aksjefond.

Etter hvert som ETF-er ble stadig mer popul?re, begynte fondsforvalterne ? lansere en rekke nye ETF-er med ulike m?l, for eksempel sektor- og bransje-, r?vare- og rente-ETF-er.

Bransjen fortsatte ? vokse p? begynnelsen av 2000-tallet, og nyvinningene innen ETF-er utvidet omfanget til ? omfatte ulike typer investeringer, for eksempel aktivt forvaltede ETF-er som gir fondsforvalterne mulighet til ? ta investeringsbeslutninger i stedet for bare ? implementere passive strategier som f?lger en indeks.

ETF-er med giring og invers giring ble popul?re verkt?y for tradere som ?nsket ? dra nytte av kortsiktig markedsvolatilitet.

Finanskrisen i 2008 satte s?kelyset p? fordelene ved ETF-er, som likviditet og gjennomsiktighet, noe som gjorde dem mer attraktive for institusjonelle og private investorer p? jakt etter tryggere og mer effektive investeringsalternativer.

ETF-bransjen fortsatte ? bli allment akseptert, og den raske veksten f?rte til at forvaltningskapitalen (AUM) n?dde billioner av dollar.

ETF-leverand?rene lanserer jevnlig nye produkter, for eksempel samfunnsansvarlige ETF-er og kryptovaluta-ETF-er, og forvalter aktivt tematiske fond for ? m?te skiftende investorpreferanser og markedstrender.

Hvordan EFT fungerer
Kilde: ft

Opprettelsesprosessen fungerer p? f?lgende m?te:

Opprettelse av portef?lje

En ETF-sponsor, vanligvis et kapitalforvaltningsselskap, oppretter en portef?lje av underliggende verdipapirer som gjenspeiler sammensetningen av m?lindeksen eller investeringsstrategien som fondet har som m?l ? f?lge. ETF-sponsoren samarbeider med autoriserte deltakere (AP-er), vanligvis store institusjonelle investorer eller market makere.

Opprettelse av ETF-andeler

For ? opprette nye ETF-andeler setter en AP sammen en kurv med underliggende verdipapirer som samsvarer med sammensetningen av ETF-portef?ljen. AP leverer denne kurven med verdipapirer til ETF-utstederen i bytte mot nyopprettede ETF-andeler.

B?rsnotering

N?r ETF-andelene er opprettet, noteres de p? en b?rs, der investorene kan kj?pe og selge dem gjennom hele handelsdagen til markedspris.

Slik fungerer innl?sningsprosessen:

Rebalansering av portef?ljen

Over tid kan sammensetningen av ETF-enes underliggende verdipapirer endre seg p? grunn av faktorer som selskapshendelser, endringer i indekskomponenter eller justeringer som gj?res av ETF-forvalteren for ? opprettholde fondets tilpasning til m?lindeksen.

Foresp?rsel om innl?sning

Hvis ETF-enes markedspris avviker betydelig fra NAV, kan autoriserte deltakere sette i gang en innl?sningsprosess ved ? bytte ETF-aksjer mot de underliggende verdipapirene som ETF-utstederen eier.

Innl?sning av ETF-aksjer

Som svar p? en innl?sningsforesp?rsel leverer ETF-utstederen de underliggende verdipapirene til den autoriserte deltakeren i bytte mot ETF-andelene som skal innl?ses. Denne prosessen bidrar til ? utjevne eventuelle avvik mellom ETF-enes markedspris og deres NAV.

Market making og likviditet

I tillegg til opprettelses- og innl?sningsprosessen spiller market makere en avgj?rende rolle i ? opprettholde likviditeten i ETF-markedet. De stiller kontinuerlig kj?ps- og salgskurser for ETF-andeler, og s?rger for at det finnes et klart tilbud av andeler som investorene kan kj?pe eller selge p? annenh?ndsmarkedet.

Arbitrasjemekanisme

ETF-enes opprettelses- og innl?sningsmekanisme, kombinert med aktiv deltakelse fra autoriserte deltakere og market makere, skaper en arbitrasjemulighet. Hvis ETF-enes markedspris avviker fra NAV, kan arbitrasjeakt?rer kj?pe eller selge de underliggende verdipapirene og ETF-andelene, slik at de to prisene kommer i likevekt igjen.

Typer av ETF-er

Aksje-ETFerStrategi ETFerETFer med fast inntektETFer for r?varerInternasjonale EFTerETFer i valutaSpesialiserte og tematiske ETFer

Aksje-ETFer

Har som m?l ? replikere avkastningen til en aksjeportef?lje. Tilbyr investorer eksponering mot et bredt marked eller spesifikke bransjer og sektorer i markedet.

  • Indeks-ETF-er: F?lger utviklingen til indekser som S&P 500, Dow Jones Industrial Average eller NASDAQ.
  • Sektor-ETF-er: Fokuserer p? spesifikke bransjer eller sektorer i ?konomien, for eksempel teknologi, helse, finans eller energi.

Strategi ETFer

Vektlegger aksjer med spesifikke egenskaper.

  • Utbytte-ETF-er: Fokuserer p? selskaper som betaler h?ye og/eller ?kende utbytter.
  • Likevektede ETF-er: Gir hver beholdning i portef?ljen lik vekting for ? gi en balansert eksponering.
  • Vekst-ETF-er: Investerer i selskaper med stort potensial for inntjeningsvekst.
  • ETF-er med lav volatilitet/risikovektet: Investerer i aksjer med lav volatilitet, som vanligvis har relativt stabile aksjekurser og avkastning over gjennomsnittet.
  • Verdi-ETF-er: Sikter seg inn p? undervurderte aksjer med lavere pris/inntjeningsforhold.

ETFer med fast inntekt

Investerer i ulike typer obligasjoner og andre gjeldspapirer, noe som gir inntekt og stabilitet til investorer.

  • ETF-er p? statsobligasjoner: Invester i statsobligasjoner utstedt av den amerikanske staten for ? f? regelmessige inntekter.
  • ETF-er for selskapsobligasjoner: Investerer i obligasjoner utstedt av selskaper, som gir potensielt h?yere avkastning enn statsobligasjoner, men med h?yere kredittrisiko.
  • ETFer for kommunale obligasjoner: Investerer i obligasjoner utstedt av statlige og lokale myndigheter, noe som gir skattefordeler for noen investorer.

ETFer for r?varer

Gir investorer eksponering mot fysiske r?varer som gull, s?lv, olje og landbruksprodukter for ? spekulere i r?varepriser eller sikre seg mot inflasjon.

  • ETF-er p?gull: Holder fysiske gullbarrer, slik at investorer kan f?lge gullprisen uten ? eie det fysiske metallet.
  • Olje-ETF-er: F?lger prisen p? r?olje i spekulativt ?yemed og for ? sikre seg mot svingninger i energiprisene.
  • Landbruks-ETF-er: Investerer i landbruksr?varer som hvete, mais eller soyab?nner, og gir eksponering mot landbrukssektoren.

Internasjonale EFTer

Tilbyr eksponering mot utenlandske markeder og eiendeler, slik at investorer kan diversifisere portef?ljene sine globalt og dra nytte av internasjonale vekstmuligheter.

  • Globale ETF-er: Investerer i selskaper fra ulike land over hele verden, noe som gir bred internasjonal eksponering.
  • Land-ETF-er: Fokuserer p? aksjemarkedet i ett enkelt land.
  • Region-ETF-er: Dekker spesifikke geografiske regioner, for eksempel Europa, Asia-Stillehavsregionen eller fremvoksende markeder.

ETFer i valuta

Tilbyr investorer eksponering mot valutamarkedene for en enkelt valuta eller en kurv av valutaer.

Spesialiserte og tematiske ETFer

De er rettet mot spesifikke temaer, trender eller nisjemarkeder. De er utformet for investorer som ?nsker ? tilpasse portef?ljene sine til bestemte ideer eller utviklingstrekk.

  • ETF-er for kunstig intelligens: Gir eksponering mot selskaper som utvikler AI-teknologier og -applikasjoner.
  • ETF-er for blokkjeder/kryptovaluta: Tilbyr investorer eksponering mot blokkjedeutvinnere og -utviklere eller kryptovalutaer uten ? m?tte eie mynter eller tokens.
  • ETF-er for skyteknologi: M?lrettet mot selskaper som er aktive i ? utvikle eller tilby skyteknologi.
  • Cybersikkerhets-ETF-er: Invester i selskaper som er engasjert i ? beskytte digitale data og nettverk mot cybertrusler og cyberangrep.
  • ETF-er innen robotikk og automatisering: Fokuserer p? selskaper som utvikler teknologi innen automatisering og robotikk.

Hva er forskjellen mellom ETFer, aksjefond og aksjer?

Aspekt ETF Aksjefond Individuelle aksjer
Struktur Et ?pent investeringsselskap med aksjer som representerer eierskap i en portef?lje av eiendeler. Et ?pent investeringsselskap som samler penger fra flere investorer for ? investere i en diversifisert portef?lje av eiendeler. Eierskap i et bestemt selskap med aksjer som representerer en andel i det selskapet.
Handel Handles p? b?rser gjennom hele handelsdagen til markedspriser. Priset og handlet ved slutten av handelsdagen til netto aktivaverdi (NAV). Handles p? b?rser gjennom hele handelsdagen til markedspriser.
Diversifisering Gir umiddelbar diversifisering ved ? holde en kurv med eiendeler i ett enkelt verdipapir. Tilbyr diversifisering gjennom en portef?lje av eiendeler, men investorer m? kanskje kj?pe flere fond for bredere diversifisering. Representerer eierskap i et enkelt selskap, s? diversifisering avhenger av ? eie flere selskapsaksjer.
Likviditet H?y likviditet, som gir intradagshandel og rask tilgang til midler. Vanligvis mindre likvid p? grunn av prising ved slutten av dagen, noe som begrenser intradagshandel. H?y likviditet, forenkler intradagshandel og enkel tilgang til midler.
Utgiftsforhold Vanligvis lavere kostnadsforhold sammenlignet med aksjefond. Utgiftsforhold kan variere, men kan v?re h?yere enn ETF. Ingen utgiftsforhold, men kan ha meglerprovisjoner og gebyrer.
Skatteeffektivitet Skatteeffektiv p? grunn av opprettelse og innl?sningsprosess i naturalier, som potensielt kan resultere i f?rre kapitalgevinster. Kapitalgevinstdistribusjoner kan v?re hyppigere, noe som kan f?re til potensielle skattemessige konsekvenser. Skattebehandlingen avhenger av holdeperioden og individuelle skatteforhold.
Lederstil Prim?rt passiv forvaltning, med sikte p? ? gjenskape ytelsen til en underliggende indeks. Noen aktivt forvaltede ETF er ogs? tilgjengelige. Tilbyr b?de passive og aktivt administrerte alternativer. Passivt eierskap uten aktiv forvaltning av investor.
Fleksibilitet Egnet for ulike investeringsstrategier, inkludert passive, aktive, sektorspesifikke og tematiske. Tilbyr ulike strategier, men kan kreve at investorer kj?per/selger aksjer p? NAV. Lar investorer velge spesifikke selskaper og sektorer for sine portef?ljer.
Minimum investering Ingen minimumsinvestering er n?dvendig, noe som gj?r ETFer tilgjengelige for investorer i alle st?rrelser. Minimum investeringsbel?p kan variere fra fond til fond, noe som kan begrense tilgjengeligheten for enkelte investorer. Ingen minimumsinvestering.
?penhet H?y ?penhet med daglig avsl?ring av beholdninger lar investorer se n?yaktig hvilke eiendeler som holdes. Beholdninger opplyses kvartalsvis. ?penhet avhenger av selskapets rapporteringspraksis.
Risikoeksponering Gir eksponering mot spesifikke aktivaklasser, sektorer eller temaer, noe som muliggj?r presis risikostyring. Tilbyr eksponering mot aktivaklasser og sektorer, men ikke s? detaljert som ETFer n?r det gjelder tematiske eller sektorspesifikke strategier. Direkte eksponering for ytelse og risiko knyttet til et enkelt selskap.
Utbytte og inntekt Kan tilby automatisk utbytte-reinvestering eller kontantutdeling. Tilbyr vanligvis automatisk utbytte-reinvestering eller kontantfordelingsalternativer. Motta utbytte direkte fra det enkelte selskap.
Investeringsm?l Egnet for ulike investeringsm?l, inkludert inntektsgenerering, vekst og risikoreduksjon. Im?tekomme ulike investeringsm?l, inkludert inntekt, vekst og bevaring. Kan stemme overens med langsiktige kapitalvekst, inntekt eller spekulative m?l.

Valget mellom ETF-er, aksjefond og enkeltaksjer avhenger av individuelle finansielle m?l, risikotoleranse og investeringspreferanser.

Mange investorer velger ? bygge diversifiserte portef?ljer ved ? kombinere disse investeringsformene for ? oppn? sine spesifikke m?l.

Hvorfor velge ETF

ETF-er gir fleksibilitet og kan tjene ulike form?l:

Investeringsstrategier

Investorer kan bruke ETF til et bredt spekter av investeringsstrategier, inkludert langsiktig investering, trading, inntektsgenerering og risikostyring.

Aktivaklasser

ETF-er dekker ulike aktivaklasser, blant annet aksjer, rentepapirer, r?varer, eiendom og alternative investeringer.

Spesialiserte strategier

En ETF kan tilpasses spesialiserte strategier som faktorinvesteringer, tematiske investeringer og b?rekraftige investeringer.

Risikostyring

ETF kan brukes til risikostyring, for eksempel for ? sikre seg mot markedsnedgang eller spesifikke risikoer.

Slik handler du ETF

Kj?p og salg av ETFer inneb?rer flere trinn, fra valg av kontoleverand?r til utf?relse av ordre.

  1. Velg en meglerkonto

    F?r du kan handle ETF m? du ha tilgang til en meglerkonto som tilbyr de ETFene du ?nsker ? investere i. Ulike meglerhus kan tilby ulike utvalg av ETFer. Ta hensyn til gebyrer som kurtasje og kontof?ringsgebyrer. Noen meglerhus tilbyr kurtasjefrie ETF-handler, noe som kan spare deg for penger.

  2. Unders?k og velg ETF

    Gj?r research for ? finne ETF-er som passer til dine investeringsm?l og din risikotoleranse. Sammenlign kostnadsandelen for ulike ETF-er, ettersom lavere kostnader kan gi h?yere avkastning over tid. Meglerhuset ditt b?r tilby analyseverkt?y og ressurser som kan hjelpe deg med ? analysere ETF-er og ta informerte beslutninger.

  3. Legg inn en ordre

    Kj?p eller selg ETF-aksjer via meglerkontoen din.

  4. Allokering av aktiva

    Bygg en diversifisert portef?lje ved ? velge ETF-er fra ulike aktivaklasser, for eksempel aksjer, rentepapirer, r?varer og land/regioner.

  5. Overv?k og administrer investeringene dine

    Gjennomg? portef?ljen med jevne mellomrom for ? sikre at den er i tr?d med dine investeringsm?l og din risikotoleranse. Balanser om n?dvendig for ? opprettholde den ?nskede aktivaallokeringen.

  6. Hold deg informert

    F?lg med p? nyheter og hendelser som kan p?virke ETF-ene du eier. Markedsforhold, ?konomiske data og geopolitiske hendelser kan alle p?virke investeringsresultatet.

  7. Reinvestering av inntekter

    Bestem deg for om du vil reinvestere utbyttet og inntektene som ETFene dine genererer, eller om du vil motta dem som kontanter. Mange meglerkontoer har mulighet for automatisk reinvestering av utbytte.

  8. Skattemessige hensyn

    V?r oppmerksom p? de skattemessige konsekvensene av ? kj?pe og selge ETFer. Kapitalgevinster og -tap kan f? skattemessige konsekvenser, og skatteeffektive handelsstrategier kan bidra til ? minimere skatten.

    Husk at det er forbundet med risiko ? investere i ETFer, og at det er viktig ? gj?re grundige unders?kelser basert p? din individuelle ?konomiske situasjon f?r du tar investeringsbeslutninger.

Evaluering av ETF-er

N?r du vurderer ? investere i ETF-er, er det viktig ? gj?re grundige unders?kelser for ? velge fond som er i tr?d med dine investeringsm?l og din risikotoleranse.

Her er noen viktige faktorer du b?r ta hensyn til n?r du vurderer ETF-er:

UtgiftsforholdSporingsfeilLikviditetUnderliggende beholdningerLeverand?rens omd?mme

Utgiftsforhold

Representerer de ?rlige driftskostnadene til en ETF uttrykt som en prosentandel av fondets forvaltningskapital. Ettersom disse utgiftene trekkes fra fondets avkastning, kan h?yere utgiftsandeler redusere den langsiktige avkastningen betydelig, s? det er viktig ? sammenligne utgiftsandelene for lignende ETF-er.

Sporingsfeil

M?ler avviket mellom en ETFs avkastning og den underliggende indeksen. Lavere tracking error indikerer at ETF-en gjenspeiler utviklingen til referanseindeksen, noe som gj?r den til et mer p?litelig investeringsinstrument for ? f?lge spesifikke markedssegmenter.

Likviditet

Det er enkelt ? kj?pe eller selge ETF-aksjer p? annenh?ndsmarkedet uten at det p?virker markedsprisen i vesentlig grad. H?y likviditet muliggj?r effektiv handel og sikrer at investorer kan g? inn i eller ut av posisjoner til rimelige markedspriser. H?yere handelsvolumer indikerer vanligvis h?yere likviditet og mindre spread mellom kj?ps- og salgskurs, noe som reduserer transaksjonskostnadene.

Underliggende beholdninger

Det er avgj?rende ? forst? de underliggende beholdningene i en ETF for ? kunne vurdere dens eksponering mot spesifikke sektorer, bransjer eller aktivaklasser. Ulike ETF-er kan f?lge det samme markedssegmentet, men bruke ulike indeksmetoder. Du b?r g? gjennom ETF-enes prospekt og beholdningsinformasjon for ? sikre at de samsvarer med og oppfyller dine investeringsbehov.

Leverand?rens omd?mme

ETF-leverand?rens omd?mme og troverdighet er viktige faktorer n?r man vurderer ETF-er. Etablerte og velrenommerte leverand?rer tilbyr vanligvis st?rre ?penhet, investorst?tte og overholdelse av beste praksis innen fondsforvaltning.

Ved ? vurdere disse faktorene n?ye og gjennomf?re en omfattende due diligence, kan investorer ta informerte beslutninger n?r de velger ETF-er.

Eksempler p? ETF-er

Kjente og hyppig omsatte ETF-er inkluderer:

  • SPDR S&P 500 ETF (SPY): F?lger utviklingen til S&P 500-indeksen.
  • Invesco QQQ Trust (QQQ): F?lger utviklingen til NASDAQ-100-indeksen.
  • Vanguard Total Stock Market ETF (VTI): Gir eksponering mot hele det amerikanske aksjemarkedet.

Fordeler og ulemper med ETF-er

Fordeler pros
  • Diversifisering
  • Likviditet
  • Lavere kostnader
  • ?penhet
  • Fleksibilitet
  • Intradag-handel
  • Reinvestering av utbytte
Ulemper cons
  • Markedsrisiko
  • Sporingsfeil
  • Skattehensyn
  • Kostnader og gebyrer
  • Likviditetsrisiko
  • Kompleksitet
  • Markedstiming

Konklusjon

B?rshandlede fond gir investorer en allsidig og kostnadseffektiv m?te ? bygge opp diversifiserte portef?ljer og f?lge ulike investeringsstrategier p?.

Det er viktig ? forst? hvilke typer, fordeler og risikoer som er forbundet med ETF-er for ? kunne ta informerte investeringsbeslutninger.

Gj?r alltid grundige unders?kelser og vurder dine ?konomiske m?l og din risikotoleranse f?r du investerer i ETF-er.

Ofte stilte sp?rsm?l

Hva er et b?rshandlet fond, enkelt sagt?

Er ETF-er en god investering?

Er en ETF bedre enn en aksje?

Er ETF-er bedre enn aksjefond?

Referanser

  1. How do ETFs work??(Ft)

Relaterte begreper

Nicole Willing
Technology Journalist
Nicole Willing
Teknologiskribent

Nicole Willing har to ti?rs erfaring med ? skrive og redigere innhold om teknologi og finans. Hun har utviklet ekspertise i ? dekke r?vare-, aksje- og kryptovalutamarkedene, samt de nyeste trendene i hele teknologisektoren, fra halvledere til elektriske kj?ret?y. Hennes bakgrunn fra rapportering om utviklingen innen telekomnettverksutstyr og -tjenester og industriell metallproduksjon gir henne et unikt perspektiv p? konvergensen mellom tingenes internett-teknologi og produksjon.

 ',a='';if(l){t=t.replace('data-lazy-','');t=t.replace('loading="lazy"','');t=t.replace(/