Hvilke konsekvenser kan bruk av kunstig intelligens i finansmarkedene f??

Mye av oppmerksomheten rundt konsekvensene av kunstig intelligens (AI) fokuserer p? potensialet for ? supplere eller erstatte arbeidsplasser og ?ke produktiviteten.

Men n?r kunstig intelligens tas i bruk i en rekke anvendelser i store ?konomier, kan dette ogs? p?virke finansmarkedene ved ? ?ke realrentene og obligasjonsrentene og drive opp aksjekursene.

La oss se n?rmere p? hvordan dette kan skje.

Kunstig intelligens kan ?ke realrentene og obligasjonsrentene

Realrentene, som justeres for ? ta hensyn til inflasjon, henger sammen med den real?konomiske veksten i en ?konomi og andelen av overskuddet som tilfaller kapitaleierne. Investeringer i kunstig intelligens vil ?ke produktiviteten og bidra til ?konomisk vekst i de landene som er i posisjon til ? dra nytte av fordelene, noe som igjen vil ?ke realrentene, if?lge en analyse fra Capital Economics (du m? registrere deg for ? lese rapporten).

Realrenten i en ?konomi har en negativ sammenheng med den generelle spareraten, som kan falle som f?lge av forventninger om h?yere fremtidige inntekter p? grunn av AI-drevet ?konomisk vekst. Det er imidlertid en mulighet for at spareraten kan ?ke hvis kapitaleiere eller fagl?rt arbeidskraft f?r st?rre fordeler enn ufagl?rt arbeidskraft, ettersom de har en tendens til ? ha h?yere sparerate.

En ?kning i realrenten vil if?lge Capital Economics v?re en fortsettelse av m?nsteret fra tidligere teknologiske revolusjoner.

Estimater fra Bank of England viser at de langsiktige realrentene vanligvis stiger i kj?lvannet av teknologiske gjennombrudd etter hvert som fordelene ved de nye oppdagelsene forplanter seg i ?konomien.

Realrentene p? statsobligasjoner vil sannsynligvis ogs? holde seg over det gjennomsnittlige niv?et vi har sett det siste ti?ret, ettersom de hovedsakelig er en funksjon av forventningene til de korte realrentene.

Capital Economics ansl?r at “likevektsrentene og de ‘sikre’ obligasjonsrentene vil v?re h?yere enn i ti?ret f?r pandemien, men ikke dramatisk, og at ?kningen vil skje gradvis”.

“Vi antar at den amerikanske 10-?rige statsobligasjonsrenten vil stige fra et gjennomsnitt p? 2,4% p? 2010-tallet til rundt 4,0-4,5% p? 2030-tallet, og at realrenten vil stige til rundt 1,5-2,0%.”

AI vil drive relaterte aksjepriser h?yere

H?yere obligasjonsrenter vil vanligvis legge et press nedover p? verdivurderingene i aksjemarkedet, som anses som mer risikofylt, men dette vil sannsynligvis mer enn oppveies av raskere vekst i selskapenes inntjening over tid.

Innf?ring av kunstig intelligens kan ?ke selskapenes inntjening og samtidig redusere andelen arbeidskraft i et raskere tempo enn den samlede produksjonen, noe som vil f?re til raskere vekst i aksjekursene. Det er sannsynlig at det er leverand?rene av kunstig intelligens i teknologisektoren som kommer til ? st? for den st?rste ?kningen i aksjekursene.

Dette har allerede vist seg i den kraftige ?kningen i aksjekursene til de st?rste teknologiselskapene og AI-spesialistene i f?rste halvdel av 2023, da hypen rundt AI tok av og oppveide bekymringene for en generell nedgang i den ?konomiske veksten.

Industrier og bransjer som baserer seg p? repeterende oppgaver, vil sannsynligvis automatisere sine roller ved hjelp av AI-teknologi og dermed dra nytte av ?kt presisjon og effektivitet. Bransjer som benytter seg av store datasett, vil ogs? kunne dra nytte av AI-verkt?y til ? hjelpe til med mer arbeidskrevende oppgaver.

Selv bransjer med mindre direkte bruk av kunstig intelligens – for eksempel der arbeidsoppgavene krever manuelt arbeid – vil sannsynligvis likevel dra indirekte nytte av dette, ettersom gevinsten ved ? ta i bruk AI generelt sett st?tter ?konomien.

Finansmarkedene i de utviklede ?konomiene ligger an til ? f? st?rst innvirkning p? aksjekursene. USA forventes ? f? de st?rste produktivitetsgevinstene ved ? ta i bruk AI-teknologi, og de fleste av selskapene som har st?tt i sentrum for investorenes entusiasme rundt AI den siste tiden, er notert p? amerikanske b?rser.

USAs dominans p? forbrukerteknologimarkedet de siste ti?rene har f?rt til fremveksten av knutepunkter som Silicon Valley, som tiltrekker seg AI-startups og gir mulighet for at de kan bli kj?pt opp av teknologigiganter. Antallet AI-startups som har f?tt finansiering i USA, har v?rt langt h?yere enn i noe annet land det siste ti?ret. Dette innovasjonsforspranget har allerede begynt ? sl? ut i aksjemarkedene, noe som gj?r USA til et foregangsland.

Avanserte ?konomier i Asia, som Hongkong, Singapore, S?r-Korea og Taiwan, har vanligvis tatt i bruk ny teknologi relativt raskt, noe som kan bidra til at aksjemarkedene i regionen gj?r det bedre – s?rlig med tanke p? den store andelen teknologisektorer i aksjeindeksene.

Skaper AI-hypen en boble p? aksjemarkedet?

Lanseringen av flere h?yprofilerte generative AI-verkt?y det siste ?ret har skapt begeistring blant investorene, ettersom de har vist hvilke muligheter AI kan gi. Aksjekursene til selskaper som spesialiserer seg p? AI-programvare og halvlederproduksjon, som; Nvidia, Meta og C3.ai, har steget med over 100% siden lanseringen av OpenAIs ChatGPT i november 2022.

Som nevnt ovenfor har de st?rste teknologiselskapene gjort det bedre enn resten av aksjemarkedet i en tid da bekymringen for avtagende ?konomisk vekst har satt resten av aksjemarkedet under press. Bare litt over en fjerdedel av aksjene i S&P 500-indeksen over de st?rste amerikanske selskapene har steget mer enn totalindeksen i ?r – den laveste andelen noensinne, if?lge Capital Economics.

Dette reiser sp?rsm?let om hvorvidt det er i ferd med ? danne seg en spekulativ boble rundt AI-relaterte aksjer, i likhet med “dotcom-boblen” som sprakk i 2000 etter en overdreven oppgang i internettaksjer. Sist gang oppgangen i S&P 500 var begrenset til s? f? aksjer, var faktisk under den boblen, p?peker Capital Economics.

“Det er ?penbart at kunstig intelligens har potensial til ? bli en transformativ teknologi som revolusjonerer hvordan varer og tjenester produseres og tilbys forbrukerne. Men omfanget av den n?v?rende euforien tyder p? at investorene ?nsker ? krystallisere de potensielle ?konomiske gevinstene fra teknologien p? forh?nd.”

Hvis det oppst?r en AI-relatert boble p? aksjemarkedet, og den eventuelt sprekker, vil det f?rst og fremst p?virke amerikanske aksjer, mens europeiske aksjer f?r et begrenset l?ft p? grunn av de f? store teknologiselskapene i regionen – med unntak av ASML og SAP.

Dette kan gj?re det vanskeligere for de europeiske aksjemarkedene ? holde tritt med det amerikanske markedet i ?rene som kommer, med tanke p? at suksessen til store teknologi- og telekomselskaper som Nokia og Ericsson drev europeiske aksjer oppover under dotcom-boblen.

H?yfrekvent handel og sosiale mediers ?kende betydning for markedsbevegelsene gj?r at markedene beveger seg raskere enn de gjorde p? slutten av 1990-tallet.

Alle sektorene i S&P 500 gjorde det bra i andre halvdel av dette ti?ret, selv om IT-sektoren gjorde det bedre. Capital Economics mener at AI-revolusjonen sannsynligvis vil bli liknende. De forventer at boblen “vil vare i minst to ?r til”, og at aksjemarkedet generelt vil stige etter hvert som boblen bl?ses opp: Prognosene for S&P500 ved utgangen av 2024 og 2025 er henholdsvis 5 500 og 6 500.

Det er imidlertid verdt ? merke seg at effekten av stram pengepolitikk p? den ?konomiske veksten kan forhindre at en b?rsboble bl?ses opp. Aksjer taper vanligvis verdi i nedgangstider, og IT-sektoren har i gjennomsnitt v?rt den sektoren som har gjort det d?rligst i de siste nedgangstidene.

“En periode med lavere vekst kan derfor f?re til at entusiasmen rundt AI avtar midlertidig. Vi ser imidlertid for oss at dette vil ta luften ut av en boble snarere enn ? f? den til ? sprekke.”

Uansett er det lite sannsynlig at en sprekk i en boble vil forhindre AI-revolusjonen, like lite som at dotcom-boblen stanset utviklingen av Internett. Det er ogs? sannsynlig at AI vil ha en varig innvirkning p? driften av virksomheter i mange bransjer.

Oppsummert

AI-teknologiens produktivitets?kende effekt kan f?re til en beskjeden og gradvis ?kning i realrentene, noe som vil holde realrentene p? statsobligasjoner over det gjennomsnittlige niv?et vi har sett det siste ti?ret.

Selv om h?yere realrenter kan tynge aksjekursene generelt, er det noen aksjer som vil tjene p? at AI tas i bruk, ettersom raskere ?konomisk vekst ?ker selskapenes inntjening.

Med tanke p? de mange bruksomr?dene for generativ AI vil de fleste bransjer kunne oppleve kursoppgang. Selskaper som utvikler AI-fokusert programvare og maskinvare vil imidlertid tjene mest p? dette, s?rlig p? kort sikt.