Hva er blockchain – En introduksjon

Blockchain teknologi fortsetter ? utvikle seg og tilbyr ulike muligheter, samt noen utfordringer, for b?de bedrifter og enkeltpersoner. For eksempel er det flere som enda er forsiktige med ? ta i bruk blokkjede teknologien p? grunn av regulatoriske bekymringer og mangelen p? sentralisert kontroll.
Det kan dermed fort virke som om fremtiden er noe usikker, og det er lett ? se for seg at suksess fort avhenger av dens nytte og plass innenfor den digitale ?konomien, der individuell autonomi spiller en viktig rolle.
Som en ser ved ? g? gjennom hva blokchain-teknologi er, er det en rekke gode punkter ved denne teknologien.

Hva er en blokkjede?

S?, hva er blockchain? Eller p? norsk blokkjede – vi blir til ? benytte norsk og engelsk litt om hverandre i v?r artikkel.

Vi kan definere dette temmelig kjapt, for en blokkjede enkelt forklart er ikke s? mye vanskeligere enn at dette er en metode for datalagring som organiserer data i blokker som deretter kobles sammen i en kjede.

Etter hvert som nye data mottas, legges de inn i en ny blokk i stedet for ? skrives over den gamle. P? denne m?ten skaper blockchain en permanent, uforanderlig hovedbok over tidligere hendelser som kan vises i kronologisk rekkef?lge.

Dette er mest kjent som drivkraften bak kryptovaluta og ble introdusert med Bitcoin.

Desentralisering – Hva betyr det?

Desentralisering betyr at kontroll og beslutningstaking er fordelt blant flere enheter eller lokasjoner, i stedet for ? v?re konsentrert i en enkelt sentral enhet. I en desentralisert struktur er det ingen enkelt myndighet som har eksklusiv kontroll.?

Dette prinsippet er sentralt i blockchain-teknologi, hvor nettverket er spredt over mange noder, og hver node bidrar til validering og opprettholdelse av nettverket.

Er blokkjeder sikre?

For den som ikke kjenner s? godt til blockchain teknologi , er det naturlig ? stille sp?rsm?let om hva som hindrer noen fra ? hacke seg inn i kjeden og endre tidligere blokker??

– Mens de fleste digitale hovedb?ker er sentralisert p? én enkelt, sikret server, er blockchain desentralisert p? mange, til og med tusenvis av servere. Selv om dette ved f?rste ?yekast kan virke som en sikkerhetssjefs mareritt, er det faktisk ganske genialt:?

Dette fordi; f?r en ny blokk kan legges til en kjede, sammenligner hver server sine egne oppf?ringer med de andre serverne. Hvis noe ikke stemmer, settes kjeden p? vent, og transaksjonen avbrytes i p?vente av ytterligere unders?kelser.

S? for ? kunne endre en blokk p? ulovlig vis, m? en hacker bryte seg inn p? tusenvis av servere og gj?re endringen samtidig – ikke umulig, men ekstremt vanskelig.

Fordelene med blockchain er velkjente p? dette punktet. Uten en sentral myndighet som har herred?mme over hovedboken, kan brukerne bruke den p? en rekke ulike bruksomr?der.

BBCs Chris Baraniuk viser et scenario der en kunde ?nsker ? foreta et kj?p, men bankens nettverk er nede. Hvis banken bruker sin egen private hovedbok, er kunden uheldig. Hvis banken bruker blockchain, kan kunden bruke et kredittkort eller en annen mekanisme som har tilgang til brukerens blockchain. Dette er en av grunnene til at blockchain ble en favoritt blant digitale valutaer som bitcoin (BTC): Ingen sentral kontroll betyr at ingen kan undergrave utvekslingen av bitcoins til sine egne form?l.

Men hvorfor har da ikke blockchain, som ble introdusert kommersielt for mer enn 10 ?r siden, f?tt en st?rre andel av markedet for digitale hovedb?ker? I tillegg til kryptovalutaene er de fleste organisasjoner fortsatt skeptiske til blockchain, og de begrenser det til en h?ndfull pilotprosjekter, men ?nsker det ikke velkommen inn i kjernevirksomheten.

Tregheten i forhold til ? ta i bruk systemet i full skala kan ha sammenheng med eksisterende lovgivning om tillit, styring, risiko og etterlevelse. If?lge Joseph Holbrooke, forfatter av Architecting Enterprise Blockchain Solutions:

“En blokkjedearkitekt vil sannsynligvis st?te p? en rekke problemer knyttet til personvernforordningen, Health Insurance Portability and Accountability Act of 1996, Sarbanes-Oxley Act of 2002, Know Your Customer, regler mot hvitvasking av penger og s? videre.”

IIf?lge Nathaniel Popper i The New York Times er det st?rste ankepunktet mot blokkjeder at sentraliserte hovedb?ker er mer effektive n?r det gjelder ? lage p?litelig programvare for ? reparere feil og lansere nye tjenester.

Selv om man kan klage over utviklingssyklusene til propriet?r programvare, er det i det minste noen ? ringe til n?r noe g?r galt. Med blokkjeder er det ingen som har ansvaret, og det er sv?rt vanskelig for brukerne ? implementere sine egne rettelser p? tvers av legioner av desentraliserte servere som er sikret mot inntrenging.

Sentrale myndigheter er flinke til ? bygge p?litelig programvare og fikse den n?r noe g?r i stykker. Med et desentralisert nettverk av datamaskiner og programmerere er det ingen sjef som sier at denne feilen m? fikses p? 20 minutter.

Er blockchain hinsides loven?

Denne typen demokratisering viser seg ogs? ? v?re problematisk n?r det gjelder politiarbeid. Terrorister, krigsherrer og andre lovbrytere kan effektivt stenges ute fra et sentralisert, regulert samfunn, men det er ikke like enkelt med den lederl?se blokkjeden. Den dag i dag bruker tjenester som bruker Tor-programvaren og de utallige variantene av svarteb?rser som dukket opp etter at Silk Road Darknet ble stengt i 2014, fortsatt blockchain til en rekke lovlige og ulovlige form?l.

Et annet viktig aspekt ved blokkjeder som ofte blir oversett, er at ikke alle blokkjeder er like. Wesley Crook, administrerende direkt?r i skyutvikleren FP Complete, skrev nylig i Forbes at blokkjedeprogramvarepakker finnes i en rekke ulike utforminger og implementeringsmetoder.

Det kanskje viktigste elementet er kryptografi, som ideelt sett b?r inneholde de mest p?litelige irreversible hashalgoritmene og verkt?y for signering og verifisering av offentlige n?kler.

Erfaringen har ogs? vist at de fleste brudd p? blokkjeder hittil har v?rt et resultat av feil som har oppst?tt p? grunn av mangelfull implementering, i tillegg til angrep p? nettverkslaget, s?rbarheter knyttet til sosial manipulering og feil i minnesikkerheten.

Hva er det neste for blockchain teknologi?

For ?yeblikket ser det alts? ikke ut til ? v?re noen klar enighet om hvor blokkjedeteknologien g?r videre. For noen er det fremtiden, for andre er det allerede en artefakt fra fortiden. Det kan v?re at grunnen til at det er s? vanskelig ? vurdere blockchainens fremtid, er at verdens?konomien i seg selv er i s? stor endring.

Enten det er p? Wall Street, Main Street eller i n?ringslivet, ser det ut til at makten desentraliseres overalt i takt med at legioner av oppkoblede brukere sl?r seg sammen for ? skrive sine egne regler for arbeid og ?konomisk suksess.

Kanskje ligger problemet i at man pr?ver ? tvinge blockchain inn i en rolle som er definert av den sentraliserte ?konomien, der myndighetene og n?ringslivet i stor grad lager reglene, n?r det i virkeligheten er en teknologi som er mer egnet for den fremvoksende digitale ?konomien, der enkeltpersoner, i hvert fall for ?yeblikket, har st?rre innflytelse p? hvor, n?r og hvordan de h?ndterer sakene sine.